NM Stafett junior (24.09.2011)

Er veldig misfornøyd med dette løpet. Jeg følte meg ganske dårlig på forhånd, og det hadde nok litt å si, men jeg kunne ha løpt mye bedre enn 36. plass totalt.

Start. Følte jeg klarte å finne fokus relativt bra. Men jeg følte meg ikke helt bra, gikk og hostet ganske mye. Klarte å finne roen og å sone ut alt annet.

1. Med en gang her ble roen min ødelagt, så det var litt dumt. Det var som en bøffelflokk på flukt, med knuffing å herjing hele tida, så det var veldig vanskelig å konsentrere seg om kartlesingen på vei til startpost. Når jeg kom bort der hadde jeg heldigvis fått lest litt, så jeg visste i alle fall hvilken vei jeg skulle, så lot jeg de andre velge veivalget. Og da ble det rett på. Hadde egentlig ganske fin kontroll inn i posten også, følte jeg. Merket det godt på pusten at ikke alt var helt som det burde.
2. Jeg fant ingenting å gå etter her, så «planen» min ble å springe på høyde, slik som de andre gjorde, helt til jeg passerte den utydelige stien. Det gikk relativt greit det, helt til vi kom til en post jeg ikke skulle ha, men som tilsynelatende alle andre skulle ha. Så jeg stoppet opp, for jeg hadde ikke helt peiling og tenkte at vi kanskje hadde passert den utydelige stien og den andre posten. Men hadde jeg holdt roen her så hadde jeg visst at når hele gruppa sprang i lag fortsatt så måtte posten min ligge på samme linje som resten av gruppa var på. Og da hadde jeg sett den hadde jeg sprunget forbi den, og det hadde jeg ikke, og derfor måtte posten ha vært videre samme vei. Og det var den jo også. Men jeg kom meg heldigvis videre til slutt, men da møtte jeg på den utydelige stien som så ut som en traktorvei. Og da sprang jeg så klart tilbake til der jeg var. Og da var det jo ingenting som stemte. Jeg sullet rundt der en god stund før jeg tenkte over at stien kanskje kunne være stien før posten. Og rett etter at jeg passerte «stien» så jeg posten. Den lå der klart og tydelig.
3. Hadde grei kurs mot posten. Siktet mot litt til høyre for posten, for jeg ville ha en haug å sikte fra. Og det fikk jeg, hadde jeg ikke blitt usikker på meg selv og tatt mye mer mot venstre hadde det gått fint. Tok meg inn ganske greit.
4. Hadde god kontroll opp til posten. Leste meg fint inn.
5. Leste meg fint inn i denne også.
6. Hadde litt dårlig kurs opp til posten, for planen var egentlig å gå rett på. Men det var egentlig like greit, posten var litt vanskelig.
7. Her hadde jeg også en veldig god kurs.
8. Det hadde jeg her også. Fin kontroll hele veien. Leste ikke så mye før jeg kom inn på det hvite, men det var heller ikke nødvendig. Jeg hadde jo den store haugen å lese på.
9. Her hadde jeg også fin kontroll. Leste meg på skrentene bortover og posten var ganske synlig.
10. Veldig fint helt fram til den siste ryggen. Jeg kom litt lengre ned enn planlagt, og klarte å tenke at jeg hadde havnet for høyt oppe selv om det hadde vært veldig bra gjort. Jeg så det gule område sør for posten og trodde det var det gule området nord for posten. Kom et godt stykke ned før jeg tok meg inn igjen.
11.-mål. Sprang. Fort nok. Var 2 sekunder bedre enn Haga i spurten.


Jeg er fornøyd med løpet fra 4. post til 9. post. Det er denne konsentrasjonen igjen, tror jeg. Det kan godt være at jeg bommet i starten pga at jeg var sliten og at tempoet var for høyt og at jeg bommet på slutten pga en litt for sliten hjerne, men jeg tror ikke dette hadde så grusomt mye å si. Det var nok mest pga konsentrasjonen min. Jeg klarte rett og slett ikke å holde roen med så mange folk rundt meg i starten. Og bommen til 3. post kom i kjølvannet av kjempebommen. Jeg lære meg at jeg faktisk kan få ting til alene, hvis jeg bare lar hjernen min styre alt, og ikke andre folk eller terrenget. Hvis jeg klarer å stole på meg selv 99%.(Jeg kan ikke si at jeg skal stole på meg selv uansett, for hvis jeg ser en motorvei foran meg, som jeg mener ikke skal være der så betyr ikke det at jeg skal springe rett utpå den).