Kategoriarkiv: Ressurser

GPS-analyse Langavatnet-økta i Egersund

Mellomdistansen på Langavatnet inneholdt flere krevende strekk. GPS-analyse viser hva de ulike feilene kostet.

Vi tror dere kan få en bedre forståelse av hvilke veivalg som lønner seg, hvor dere taper tid i forhold til dere selv og andre ved å bruke GPS-analyse. Denne kunnskapen kan dere bruke til å lage arbeidsoppgaver for neste o-tekniske trening. Vi anbefaler alle å sette seg inn i hvordan dere kan laste opp GPS- og kart-data til 3drerun.worldofo.com. Det er laget videoer som beskriver hva du skal gjøre.

Her er 2. økta på Langavatnet med de som la inn løypa i går; 3D Rerun, Langavatnet mellomdistanse. Legg gjerne inn dine GPS-data også, om du har de på klokka.

Se video om hvordan bruke 2d Rerun, det er spesielt videoen som heter «NEW! Screencast: Introduction to 2DRerun analysis» som er mest relevant for å analysere ei økt. Det finnes også en video om hvordan laste opp GPS-data fra GPX-fil, men det letteste er ofte å laste opp direkte fra klokka di (forutsetter at du har Garmin-klokke og bruke Google Chrome, ellers får du sannsynligvis problemer).

De valgte løperne kjører samme hovedveivalg, men Jonas taper tid når han mister retning i overgangen.
De valgte løperne kjører samme hovedveivalg, men Jonas taper tid når han mister retning i overgangen.
Andreas går rett i mens Jonas og Øystein taper tid på hver sin kant.
Andreas går rett i mens Jonas og Øystein taper tid på hver sin kant.
Øystein taper over minuttet når han mister kontrollen til 2. posten. 2dRerun: AutoAnalysis + Calculate auto analysis.
Øystein taper over minuttet når han mister kontrollen til 2. posten. 2dRerun: AutoAnalysis + Calculate auto analysis.

Månedlig treningsprat

Vi lederne har tidligere snakket om at vi ønsker oss «aktive» utøvere som lærer å ta iniativ. En del av dette blir en fast treningsprat med din kontaktperson (KK) 1 gang i måneden. Treningspraten gjennomføres i løpet av den første uka i hver måned. For å få en effektiv gjennonmføring ønsker vi å ha følgende prosess;

  1. Så snart perioden er ferdig skal du som utøver sender inn en oppsummering av perioden og hva du planlegger kommende periode til KK. Gjøres skriftlig.
  2. KK ser igjennom oppsummeringa di på egen hånd
  3. KK tar kontakt med deg og gir deg tilbakemelding. Hvordan dette gjøres er opp til dere å bli enige om.
  4. Du og KK oppdaterer planen for kommende periode hvis nødvendig.

Utgangspunktet for denne treningspraten er nøkkeltall pluss noen kommentarer som du har sendt kontaktpersonen din i forkant. Kommende avsnitt viser hva som skal være med.

Dette sender du til din kontaktperson

Dette har jeg gjort

  • Antallet økter med høy intensitet. Inkluderer alle økter der intensiteten var i sone I4 eller I5.
  • Antallet o-økter
  • Antallet langturer. For gutter defineres langtur som sammenhengende utholdenhetstrening over 1t 45min, for jenter mer enn 1t 30min. Individuelle tilpasninger kan gjøres om velbegrunnet.
  • Antallet styrke-økter. Mage og rygg er viktigst, men tren gjerne resten av kroppen også. Hvis du planlegger å bruke vektstang med vekter er det lurt å snakke med kontaktpersonen din eller en annen erfaren trener før du setter igang.
  • Antallet økter totalt
  • Antallet timer løping
  • Antallet timer utenom løping
  • En kort kommentar om perioden. Si hvorvidt du er fornøyd med gjennomføringen, hva du er godt fornøyd med og nevn hva som evt hindret deg fra å gjennomføre det du hadde tenkt.

Dette planlegger jeg å gjøre

  • Antallet økter med høy intensitet.
  • Antallet o-økter
  • Antallet langturer.
  • Antallet styrke-økter.
  • Antallet økter totalt
  • Antallet timer løping
  • Antallet timer utenom løping
  • En kort kommentar om perioden. Hvilke samlinger eller konkurranser tenker du å være med på den kommende perioden? Skal du gjøre justeringer i treningsopplegget i forkant eller etterkant av disse? Hvilke justeringer eller forberedelser tenker du å gjøre?

Presiseringer

Noen treningsøkter vil telle med i flere grupper, under er noen eksempel. Det vil helt sikkert finnes gråsoner, prøv å gjøre ting enkelt.

  • En o-teknisk økt med høy intensitet teller med som a) 1 økt med høy intensitet og b) 1 o-økt. Når du regner ut antallet økter totalt telles økta 1 gang. I tillegg regnes den med i antallet timer løping.
  • En intervall-økt på beina med oppvarming og nedjogging teller som 1 økt med høy intensitet. Den teller som 1 økt i antallet økter totalt. Hele øktas varighet regnes med i antallet timer løping.
  • En styrketreningsøkt med oppvarming på beina, styrke-trening og fotball; teller 1 gang som styrketrening, tiden til løping ute og fotball inne teller med i antallet timer løping.

Eksempel

Dette har jeg gjort i januar

  • Antallet økter med høy intensitet: 6
  • Antallet o-økter: 8
  • Antallet langturer: 3
  • Antallet styrke-økter: 7
  • Antallet økter totalt: 22
  • Antallet timer løping: 24
  • Antallet timer utenom løping: 5
  • En kort kommentar om perioden: Ganske fornøyd. Mistet noen viktige økter på slutten av perioden pga sykdom. Ser at jeg løper litt raskere på intervallene sammenlignet med oppstarten i november. O-teknisk har jeg forsøkt å forbedre siste sikre + god retning ut av posten, synes det går bedre der også.

Dette planlegger jeg å gjøre i februar

  • Antallet økter med høy intensitet: 8
  • Antallet o-økter: 16
  • Antallet langturer: 5
  • Antallet styrke-økter: 8
  • Antallet økter totalt: 30
  • Antallet timer løping: 30
  • Antallet timer utenom løping: 6
  • En kort kommentar om perioden: Nå som jeg er frisk og skadefri, tror jeg det er mulig å gjennomføre litt mer enn sist periode. I tillegg kommer Spania-samlinga, så det blir en del flere o-tekniske økter. Kommer til å trene litt roligere før samlinga for å samle litt overskudd og holde meg sykdomsfri. Fortsetter fokus på retning ut av posten, i tillegg velger jeg å prioritere retningsløping istedet for siste sikre.

Er dette mye jobb?

Tallene som danner grunnlaget for praten får du rimelig greit ved å se i treningsdagboka di, det er ca 5 uker du skal summere. Tallene for kommende periode vil stort sett ligne mye på tallene fra sist periode, de er omtrentlige, ikke bruk mye tid på å justere dem opp eller ned 1 time. Kommentarene skal være korte, vi forventer og ønsker oss ikke en lang stil. Har du mye på hjertet er det bedre å ta dette opp med kontaktpersonen din når vedkommende har fått sett hva du har gjort.

Forhåpentligvis vil du gjøre deg noen refleksjoner når du lager denne oppsummeringa og bli klokere.

Utøvernes kontaktperson 2013

Ikke nøl med å ta kontakt med din kontaktperson hvis du har treningsspørsmål el. Vi vil komme med mer informasjon før Egersund-samlinga som går på hvordan vi ønsker å strukturere deler av dialogen mellom deg som utøver og din kontaktperson. Følg med!

Andreas Djupesland Oddvar Taksdal
Andreas Eide Skjæveland Morten Sundli
Espen Falck Nygård Oddvar Taksdal
Hannah Malmei Alf Johan Lima
Ingrid Peikli Morten Sundli
Ingvild Lindaas Bringedal Oddvar Taksdal
Ingvild Paulsen Vie Oddvar Taksdal
Johannes Djupesland Tom Furland
Jonas Klausen Espedal Stig Alvestad
Kari Nødland Fuglestad Tom Furland
Karsten Hervik Hansen Alf Johan Lima
Kristoffer Kvale Oddvar Taksdal
Kristoffer Nygård Alf Johan Lima
Lars Hole Mikalsen Tom Furland
Martin Kvale Stig Alvestad
Nina Karlsen Morten Sundli
Per Øyvind Valen Stig Alvestad
Torill Brekken Tom Furland
Veronica Morstøl Øvremo Tom Furland
Vilde Malmei Morten Sundli
Øystein G. Tvedt Stig Alvestad

Treningsdagbok: hvorfor og hvordan gjøres det?

Dere har antagelig en del spørsmål rundt hva som er viktig og mindre viktig når man fører treningsdabok. På denne siden vil vi komme med beskrivelser av hva som er viktig, og hvordan det kan gjøres.

Denne siden er ikke ferdig, vi planlegger å legge ut opplæringsvideoer ol etter hvert. Hvis du har et spørsmål, legg inn en kommentar nedenfor eller send oss en mail, så skal vi forsøke å lage et godt svar på det.

Hvorfor

Du gjør det først og fremst for din egen del; det er en logg som beskriver hva du har gjort, det er vanskelig å huske alt. Hvordan blir du en bedre o-løper? Du trener bedre enn før – da må du vite hva du har trent før. En treningsdagbok gjør det også lettere for andre personer å se hva du har trent, så de kan komme med tips om hva du kan forbedre. Det er derfor nødvendig at du gjør treningsdagboka di tilgjengelig for kontaktpersonen (KK) din på kretslaget. Dette er enkelt om du bruker en online treningsdagbok, da må du bare gi KK tilgang til dagboka. Hvis du fører dagbok som ikke er online, må du gi KK en kopi på en eller annen måte; dropbox er antagelig det enkleste.

Hvor ofte skal du oppdatere treningsdagboka di?

Etter hver økt. Det er det enkleste for deg og KK. Utsetter du å føre treningsdagbok, så kommer du fort på etterskudd, og da vil det gjerne føles som et ork. Du får også kanskje dårlig samvittighet, kanskje glemmer du også detaljer som er viktige. Ligg på forskudd, gjør det så snart du kan, så føles det mye bedre!

For dere som ikke bruker online dagbok, sørg for å holde kopien til KK oppdatert. Det bør være automatikk i at du gjør dette samtidig med at du fører dagboka.

Hvordan beskrive hva du har trent?

Uansett hvilken dagbok du bruker, så er det viktig å vite hva du MÅ ha med og hva som er KJEKT å ha med

MÅ ha med:

  • når: dato (klokkeslett er kjekt å ha, men kan droppes)
  • hvilken aktivitetsform: (rolig langtur på beina, rolig langtur på ski, o-sprint, rulleski, svømming, osv)
  • varighet: 2 timer (ca er ok), 44.16 (nøyaktig er også ok). Nøyaktighet bør vektlegges ifm tester, intervaller osv. når det er mulig å sammenligne med tidligere økter eller tester.
  • intensitet: du angir hvor hardt du trente i henhold til Olympiatoppens intensitetsskala. For orientering bruker vi 5 soner, der 1 er svært lett og 5 er svært hardt. Les mer om hvordan hver sone er definert hos olympiatoppen.
  • kommentar: si kort hvordan du følte gjennomføringa var, føltes det lett, tungt? Hvis du ikke følte deg helt bra, skriv det. Dette er informasjon som det er viktig å være bevisst på, i forhold til at man kanskje er på vei til å bli syk eller allerede er syk.

Videoen under viser hvordan man legger inn «MÅ ha»-informasjonen i treningsdagboka Funbeat.

KJEKT å ha med, mye av dette får du «gratis» ved å bruke en GPS-klokke med pulsmåler.

  • Sykdom eller skade: hvis du er syk eller skadet så du ikke kan trene, gjør et kort notat om at du er syk/skadet, deretter et nytt notat når du er frisk igjen.
  • Snittpuls, høyeste og laveste puls
  • Lengden og tid på hvert intervall-drag
  • Kart med GPS-data som viser hvor du var underveis på treninga
  • Dagens hvilepuls
  • ++

Denne videoen viser hvordan du kan importere treningsøkter fra GPS-klokke til Funbeat.